Historie om Norske sedler
Norske pengesedler brukes i tillegg til norske mynter, med pålydende
verdi i norske kroner, som standard betalingsmiddel i Norge. Per januar
2019 er gyldige norske pengesedler av valør 50 kroner, 100 kroner, 200
kroner, 500 kroner og 1000 kroner. Sedlene med valører på 50, 100, 200
og 500 kroner var ved inngangen til 2019 allerede i 8. utgave, mens 1000
kroner-seddelen ble, som den siste, byttet ut i november 2019.
De første norske sedlene var de såkalte Møhlen-sedlene, som var i
sirkulasjon i 1695. Disse ble mislykket fordi ingen av de som fikk
sedler hadde tro på dem, og byttet dem inn i sølv ved første anledning.I
og med opprettelsen av «Den Kiøbenhavnske Assignations-, Vexel- og
Laanebank» (kalt Courantbanken) i 1736 kom sedlene virkelig inn i det
dansk-norske pengevesen. Imidlertid kom få av disse sedlene til Norge.
Seddelpressen gikk så langt at det medførte frykt for inflasjon, og
banken ble senere nedlagt.
Den flerfargede seddeltypen 1866-1875:
På 1860-tallet ønsket Norges Bank sedler med bedre papirkvalitet og med
moderne produksjonsteknikk. De fikk et tilbud fra paprirfabrikant og
seddelprodusent Saunders i London om sedler med trykk basert på
galvanoplastikk og maskinell gravering. I 1866 kom den nye seddelserien.
Nytt med disse sedlene var også at de var trykket på baksiden. I tillegg
hadde de bilder av typen kobbertrykk. Bildene symboliserte de viktigste
næringsveiene, bergverk, fiske, landbruk og sjøfart. Etter hvert be
fargetrykket utført i Trondheim ettersom trykkeutstyret ble oppdatert.
Seddeltypen varte i ni år ettersom Norge gikk over til kroner og øre i
1875. Ellers var det ingen variasjoner i farge på de ulike sedlene.
Fra 1877, etter etableringen av den skandinaviske myntunion, og frem til
i dag, har norske pengesedler omfattet 1000-, 500-, 100- og
50-kronesedler. I 1994 ble den første 200-kroneseddelen utgitt. 5- og
10-kronesedler var også i bruk fra 1877, men ble erstattet med mynter i
hhv. 1963 og 1983.
Krigen:
Under første og andre verdenskrig og etterkrigsårene i 1917–1925 og
1940–1950 var det mangel på vekslepenger, og 1- og 2-kronesedler ble
trykket som «skillemyntsedler». Den første utgaven ble ugyldiggjort i
1926, mens den andre utgaven formelt sett var gyldig helt til 1999.
Alle norske sedler utstedt siden 1877 – Sedlene er utgitt i serier som
begynte med serie I i 1877 og gikk inn i serie VII fra 1994. Per 2005 er
serie VII og serie VI gyldige, selv om serie VI er delvis ute av
sirkulasjon.
Verdenskrigene skapte både et stort behov for kontanter og en mangel på
metall til å lage mynter av. I 1917 ble det vedtatt en ny lov som åpnet
for 1-krone og 2-krone «skillemyntsedler» som svar på en henvendelse fra
Norges Bank til Finansdepartementet:
Norges Banks direktion har i en skrivelse av 8. september 1917 meddelt
departementet, at mangelen på skillemynt nu er blit likefrem utaalelig.
Den ene bedrift efter den anden klager over, at de ikke kan skaffe sine
arbeidere den bestemte lønn, og handelsmændene kan ikke veksle kundernes
pengesedler. Arkivert 11. oktober 2006 hos Wayback Machine.
Deretter ble skillemyntsedler trykket frem til 1925, men ble gjort
ugyldige allerede i 1926 da økonomien hadde stabilisert seg etter første
verdenskrig.
Skillemyntsedler på 1 krone og 2 kroner ble også trykket under andre
verdenskrig (1940−45) og frem til 1950. Disse ble ikke ugyldiggjort
etter krigen. Imidlertid ble hele serie II som var trykket i perioden
1901−45 gjort ugyldig den 9. september 1945, og de som ikke kunne
redegjøre tilfredsstillende for sin kontantbeholdning fikk kun begrenset
kompensasjon i nye penger. Dette ble gjort for å begrense virkningen av
krigsprofitering.
5-krone- og 10-kronesedler var i bruk fra 1877, men ble erstattet av
mynter i henholdsvis 1963 og 1983 basert på kost-/nytteanalyser.
Bortsett fra de første skillemyntsedlene i 1926 og serie II-sedlene i
1945 var alle norske sedler fra serie I til og med serie V, inkludert 5-
og 10-kronesedler samt skillemyntsedlene fra andre verdenskrig, formelt
sett gyldige – dvs. mulig å veksle inn i Norges Bank – helt frem til
1998 (serie I) og 1999 (serie III, IV, V, og de siste
skillemyntsedlene). 1000- og 500-kronesedlene fra serie V var gyldige
til henholdsvis 2001 og 2002.
Norges Bank startet utarbeidelsen av serie VIII i 2013. Norges Bank
valgte «havet» som tema for den nye seddelserien, med undertittelen
«havets betydning for landets nærings- og velferdsutvikling».
Gradering:
Gradering`s firmaer. Høyeste gradering på en seddel er 70. Det er
usirkulerte sedler som har aldri vært berørt av en menneskehånd. Svært
ettertrakte sedler. PCGS og PMG (NGC) holdes for å være best, CGA
holder tredjeplasse er de beste gradering`s firmaene.
Skrevet av: Joachim Sætre og Håvard Frisell
Viktige notatord: Erstatningsseddel, verdi, pengesedler , samler, oscar seddel, oscar,
london seddel,London seddel, PMG, blåtier, prøveseddel, auksjonshuset,
trykk, feil trykk, ringer, unik, samleobjekter, sjeldne,kvalitet, norges
bank, Norges Bank, 1. utgave, 2.utgave,3 urgave, 4,utgave, 5,utgave,
gradering,graderinger, auksjoner norske sedler, pengeseddel,
samler,samlere, Norwegian banknotes, slabbing,slabbing av sedler,
kvalitetsvudering, London 1942 seddel, London 1942 sedler, London 1944
seddel, London 1944 sedler, Specimen,specimen, London specimen.